Black Friday-salg

20–70 % rabatt på alt

Merino eller polyester – hva bør du velge?

Sandra Šuc |

Det finnes tre hovedtyper materialer i klærne vi bruker i dag: bomull, syntetiske stoffer (polyester, nylon) og ull. Hvert materiale har sine fordeler, så det kan være vanskelig å velge. Usikker på hva som passer for deg? Les videre og finn ut!

Bomull

Til funksjonsklær er bomull det minst egnede av de tre. Selv om det er behagelig mot huden og 100 % naturlig, er det et relativt tungt materiale som suger opp mye vann. En bomulls-T-skjorte som er gjennomvåt av svette, holder seg våt i timevis. Og ikke nok med det. Når den er våt, føles den klam mot huden, og vannet som sitter fast i bomullsfibrene, holder deg dyvåt. Bomull mister også all isolasjonsevne når den er våt, så den gir ingen varme i det hele tatt.

Polyester

Syntetiske materialer, særlig polyester, har en hel del fordeler fremfor bomull, selv om de er laget av plastfibrer. Polyester er et svært lett materiale, ekstremt slitesterkt og tørker raskere enn noe annet. Det skyldes at det nesten ikke tar opp vann. Alt overflødig vann drypper derfor rett og slett av stoffet, og bare vannet som sitter på overflaten, må tørke.

Men hvis det ikke tar opp vann, betyr ikke det at det heller ikke slipper vann ut, slik at fukten blir liggende på kroppen når du svetter? Svaret er: «Jo, det gjorde det før.» Og derfor foretrakk folk bomull. De siste tiårene har imidlertid teknologien bak polyesterstoffer utviklet seg enormt. Det er nå mye mykere mot huden, mer pustende og generelt mer behagelig å ha på seg. Derfor har bomull så godt som forsvunnet fra funksjonsklær.

Det finnes likevel én ulempe ved polyesterstoff som fortsatt henger igjen. Bruker du det i timevis, begynner det å lukte. Årsaken er igjen at det i bunn og grunn er laget av plastfibrer. I tillegg til lukten begynner det også å samle bakterier, som kan irritere huden og gi helseplager hvis du bruker det lenge uten å vaske det.

Her kommer … merino!

Du finner ikke merinoull hos vanlige sportsmerker som Nike, Under Armour og lignende. Grunnen er enkel. Disse merkene fokuserer på aktiviteter som vanligvis ikke varer mer enn en time (en treningsøkt, en basketballkamp, en løpetur osv.). For den ene timen er stoffer basert på polyester mer enn gode nok. Friluftsaktiviteter som fotturer og klatring varer derimot mange flere timer, noen ganger til og med flere dager. Derfor begynte merker med fokus på friluftsliv å velge merino fremfor polyester.

Først og fremst: Hva er forskjellen på ull og merino? Merino er en bestemt type ull som kommer fra merinosauen. All merino er altså ull, men ikke all ull er merino. Merinoull er mye tynnere, «mildere» og mer tilpasningsdyktig enn «vanlig» saueull. Det gjør den mye mer behagelig mot huden. Hovedgrunnen til at mange ikke liker å bruke ull, er at den ofte klør. Tenk deg å ha bestemors kløende julegenser rett mot bar hud. Ikke så hyggelig! Men fordi merinofibrene er mye tynnere enn vanlig ull, er de mer fleksible og legger seg mykt mot huden, og det betyr at den ikke klør det minste.

Merinoull er naturlig antimikrobiell, så de ekle bakteriene bygger seg ikke opp i stoffet, selv etter flere dagers bruk. Og den lukter ikke. Helt ærlig! Du kan gå på tur i den 8 timer om dagen, flere dager på rad, og den får ingen lukt. Den eneste lukten du kan få, er din egen kroppslukt. Men det er en annen historie. 

Merino har enda en egenskap, og det er derfor den kalles vidunderstoffet. Den mister ikke isolasjonsevnen når den blir våt. En våt merinotrøye holder deg like varm som en tørr. Og når den er våt, klistrer den seg ikke til huden slik bomull eller polyester gjør, så du føler deg ikke våt i det hele tatt.

 

Nå har vi slått fast at bomull ikke duger til eventyr utendørs.

Tar du friluftsklær på alvor, står valget mellom polyester og merino. Det finnes likevel ingen klar vinner mellom de to, og du må velge ut fra noen konkrete behov.



Komfort: vinner (uavgjort)

 

Moderne premium polyesterstoffer er ikke laget av naturmaterialer, men føles likevel luftige og myke. Med vekt på moderne og premium. Nike-T-skjorta di til 20 dollar er ikke laget for en hel dag på tur og vil ikke føles god. Det vil derimot en premium polyestertrøye laget for friluftsaktiviteter.

Merino er like myk som polyester (om ikke mykere) og mer pustende. Likevel er det fortsatt ull, og en liten (uheldig) andel mennesker kan være litt allergiske mot den og kjenne at det klør når de har den på. Hører du ikke til dem, kommer merino til å føles fantastisk!

 

Varme: vinner (merino)

 

Generelt kommer varmen fra hvor tykt stoffet er. Jo tykkere stoff, desto varmere. Ved samme tykkelse gir polyester litt mer varme. Men så snart trøya di blir litt fuktig, fortsetter merino å holde deg varm, mens du med polyester fryser rumpa av deg.

Særlig om vinteren er det en enorm fordel. Tenk deg at du går i motbakke og begynner å svette. Med polyester må du være svært nøye med å ta av deg noen lag før du blir for varm, begynner å svette og gjør polyestertrøya di våt. Med merino trenger du ikke bekymre deg på langt nær like mye. Superundertøyet ditt i merino kan bli skikkelig svett, og det spiller ingen rolle. Du holder deg fortsatt varm.

Og det handler ikke bare om svette. Blir du våt ved et uhell på grunn av regn eller snøfall, gir merino deg fortsatt varmebeskyttelse, mens polyester ikke gjør det.

 

Tørketid: vinner (uavgjort)

 

Bomull tar opp mest vann, merino tar opp mye mindre enn bomull, men likevel noe, og polyester tar nesten ikke opp vann. I teorien vinner altså polyester her. Men som nevnt tidligere spiller det liten rolle om merino blir våt. Og selv om den kanskje bruker litt lenger tid på å tørke enn polyester, klistrer den seg ikke til huden og gnager og gnir ikke slik polyester gjør. Så det føles ikke som om du har på deg en våt trøye i det hele tatt.



Pusteevne: vinner (merino som superundertøy, polyester som mellomlag)

 

Sammenligner vi like tykke stoffer av merino og polyester, er merino den udiskutable vinneren. Men skal vi lage et virkelig tykt merinostoff, må det være svært tett, og den økte tettheten reduserer pusteevnen. Er du ute etter et mellomlag (som er tykkere enn superundertøy), er polyester veien å gå, men som tynnere superundertøy gir merino langt bedre pusteevne.

 

Lukt: vinner (merino)

 

Det er ikke engang jevnt. Merino.

 

Slitestyrke: vinner (polyester)

 

Alle vet at plast er mer slitesterkt enn naturmaterialer (noe som også gjør det mindre miljøvennlig). Med mindre du henger deg fast i en veldig skarp stein, revner ikke trøya. Og selv med mye gnaging og gnissing blir det ikke hull.

Merino er mer ømfintlig. Man kan rett og slett ikke veve ull tett nok til at den blir slitesterk. Alle stoffer av ull, også merino, begynner etter hvert å slites i sømmene (armhuler, hals, skuldre, midje). Den er også mye mer utsatt for slitasje når en sekk eller klatreselen gnir mot den. Selv for hyppig vask gjør ulla tynnere og svakere over tid. Konklusjon: Du kan ha 20 år gamle polyestertrøyer, men ikke 20 år gamle merinotrøyer.

 

Vekt og volum: vinner (polyester)

 

Merino er tyngre enn polyester. Men det er ikke det eneste problemet. Merinoplagg er gjerne tykkere enn polyester for å veie opp for dårligere slitestyrke, mens polyester kan være ekstremt tynt og likevel svært slitesterkt. Et ekstremt tynt merinostoff revner på et øyeblikk, så merinostoffer er gjerne litt tykkere.

 

Men som vi har slått fast, får merino ingen lukt og samler ikke bakterier. Det betyr at du kan bruke den samme trøya flere dager på rad, og én merinotrøye veier mye mindre i sekken enn tre polyestertrøyer.

 

Bærekraft: vinner (merino)

 

Selv om noen polyesterstoffer kan resirkuleres, er de fortsatt i bunn og grunn plast laget av olje. Merino er 100 % naturlig. Det er sauehår.



Pris: vinner (polyester)

 

Den billigste polyesteren er langt billigere enn noen merino. Men du ville ikke hatt på deg en billig polyestertrøye på en fottur på 10 engelske mil (16 km) med sekk på ryggen. Så det er ikke en rettferdig sammenligning. Polyesteren som brukes i klær til friluftsaktiviteter (særlig fotturer og klatring), er dyrere, så prisforskjellen til merino er ikke så stor. Merino er likevel dyrere, noe som neppe er overraskende, siden den må vokse på sauer.



Totalvinner

 

Ser vi bort fra de billigere sportsklærne i polyester, som er mer laget for treningssenteret, og bare sammenligner merino med de mer eksklusive polyesterstoffene som egner seg til friluftsaktiviteter, er det vanskelig å si hva som er best totalt sett. Det kommer helt an på situasjonen.

 

Etter vår mening er merino helt klart det beste stoffet om vinteren. Særlig som superundertøy (med mindre du er en av de få uheldige som virkelig ikke tåler ull mot bar hud, og polyester er det eneste valget du har). Med merino som superundertøy spiller det liten rolle om det blir vått, enten fordi du svetter eller på grunn av været. Og fordi vi om vinteren som regel har et mellomlag over superundertøyet og et ytterlag øverst, gnir ikke superundertøyet i merino direkte mot sekkestroppene eller henger seg fast i greiner eller skarpe steiner, så slitestyrken blir ikke noe stort problem.

 

Om sommeren er det mer komplisert. Mange tror at ull bare brukes når det er kaldt, men det kunne ikke vært mer feil. Merino er en svært god temperaturregulator. Den holder deg varm når det er kaldt, og kjølig når det er varmt. Om sommeren vil du likevel ha en tynn merinotrøye, og det går på bekostning av slitestyrken. På en kort tur kan polyester være veien å gå. Men på en veldig lang tur eller en tur over flere dager, særlig når du må pakke lett, er en god merinotrøye den perfekte følgesvennen.

 

Kort sagt:

På vinterturer anbefaler vi langermet superundertøy i merino.

Til høyintensive eller kortere aktiviteter (løpeturer om høsten eller vinteren, langrenn) anbefaler vi vår Summit langermet trøye, som puster bedre.

Om sommeren: velg en T-skjorte i polyester på kortere turer og en lett T-skjorte i merino på lengre turer og turer over flere dager.

Som mellomlag: velg en gridfleece i polyester til aktivitet og en fleece i ull til fritidsbruk.

Legg igjen en kommentar

Merk: Kommentarer må godkjennes før de publiseres.